Skrevet av Gratis Artikler, Småbarn 0-6 år

Jeg har dårlig tid og barnet nekter å gjøre som jeg sier. Hva gjør jeg?

De fleste av oss har vært i en situasjon hvor barnet nekter å gjøre som vi sier, samtidig som vi har dårlig tid og er stresset. Da er det både menneskelig og forståelig at vi reagerer feil.

Her er et eksempel:

En jente på 2 år vil gå selv, men mammaen har det travelt.

Sett deg opp i vognen med én gang, sier hun med sint, høy stemme.

Barnet begynner å gråte, og gjør ingen tegn til å ville sette seg opp i vognen. Da sier mammaen, med enda sintere stemme:

Da får du bare bli her!

Hun setter opp farten, og barnet ble stående igjen. Det er tydelig at barnet blir redd, og gråten endrer seg til å bli mer panisk. Etter ti meter kommer mor tilbake, løfter barnet og setter henne hardt i vognen. Barnet fortsetter å gråte.

Tenk på hvordan du selv ville reagert

Barn vil gjøre og klare selv. Det må vi som foreldre akseptere. Det er ikke alltid vi kan skjønne hvorfor ting er viktige for barn, men vi må akseptere det.

Samtidig må også barn lære seg at det ikke alltid passer å følge barnets behov. De må akseptere at voksne setter grenser, og at det er voksne som bestemmer og veileder.

I denne situasjonen var det tydelig at mammaen skulle rekke noe, og ikke hadde tid til at barnet kunne gå selv. Her var det altså en interessekonflikt. Denne mammaen valgte å sette grenser med høy, sint stemme. Det medførte at barnet ble enda mer klar på at det ikke ville gi seg.

Dette er i grunnen helt logisk. Bare sett deg inn i barnets situasjon selv:
Hvis noen hadde kommet til deg fordi de ønsket at du skulle gjøre noe, og de hadde vært sinte og høye i stemmen – hadde du fått lyst til å gjøre som vedkommende sa?

Neppe – og det var det som skjedde i dette eksempelet: Barnets reaksjon var at hun ble like sint tilbake, og protesterte ved å gråte høyere.

Reparer skaden om den er gjort

I sin frustrasjon over at ting ikke gikk som hun hadde planlagt, valget mammaen å avvise barnet ved å si » da får du bare bli her».

Hun overlot barnet til seg selv, i håp om å skremme barnet til å gjøre som hun sa.

Det eneste en slik strategi gir, er en «sjokkopplevelse» for barnet.

Barnet vil bruke enda lenger tid på å roe seg fordi det føler det må trøste seg selv, mens mor får kontroll over sitt eget sinne.

Hvis dette er en metode foreldre bruker ofte, kan barnet til og med utvikle utrygghet og frykt for å bli forlatt hvis hun ikke gjør som hun blir fortalt.

Dersom skaden først har skjedd, er det derfor viktig å reparere den ved å snakke med barnet senere. Da kan du for eksempel si:

» Husker du i dag, da du hadde lyst til å gå til barnehagen og mamma ble sint og sa at hun ville gå fra deg hvis du ikke satte deg i vognen? Det var veldig dumt av mamma å si. Jeg kommer aldri til å gå fra deg, for jeg er kjempeglad i deg – og da skal jeg ikke si det heller «.

Men det aller beste er selvsagt om man kan unngå å havne i denne situasjonen – ved å ha de riktige verktøyene i verktøykassen, og vite hvilken måter man kan snakke til barnet på for å sette grenser på en varm måte.

Her følger noen gode alternativer, med scenarioet med barnevognen brukt som illustrerende eksempel:

Gi barnet en forklaring

Bøy deg ned til barnets nivå, og si:

  • «Jeg forstår at du har lyst til å gå selv, og det er du veldig flink til. Men akkurat nå må vi gå veldig fort med store mammabein for å rekke (…), og da kan du ikke gå selv.»

Foreslå alternativ

Her er noen forslag til formuleringer:

  • «Når vi går hjem fra (…) kan du få gå helt selv».
  • «I kveld når vi kommer hjem kan du få gå helt selv.»
  • «I morgen etter barnehagen kan du få gå helt selv.»
  • «Senere skal vi gå tur – da kan du få gå helt selv. Kanskje vi kan gå og se på (…)?»

Tilby hjelp

Dersom barnet enda ikke vil sette seg i vognen, kan du si:

  • «Jeg ser at du har veldig lyst til å gå. Men jeg bestemmer at det ikke passer akkurat nå.
    Hvis du vil kan jeg hjelpe deg opp i vognen

Ta kontroll på en varm måte

Dersom barnet protester eller gråter, løft barnet opp, sett det i vognen og si:

  • «Jeg ser at du ble lei deg nå. Trenger du en klem?
  • Etter litt trøst: «Nå setter jeg deg i vognen slik at vi kan fly av gårde til barnehagen».

Gi ros når barnet hører

Det er viktig å vise at du setter pris på barnets handling når det forhåpentlig til slutt gjør som du sier. Da kan du for eksempel si:

  • «Så bra at du satte deg i vognen. Nå skal jeg løpe av gårde.»

Hva om barnet gjør som jeg sier, men fortsetter å gråte?

Dersom barnet gråter selv etter å ha godtatt ønsket ditt, er det som regel i sinne over at det ikke har fått viljen sin. Da er det viktig å huske på at barnet ikke tar skade av at vi setter grenser.

Det er måten vi gjør det på som kan ha konsekvenser og som vi ikke alltid tenker over.

Underveis i gråten ville jeg klappet barnet på kinnet, satt ord på følelsene og vist at jeg forstod hvordan hun hadde det: «Jeg ser at du er sint nå. Det forstår jeg. Mamma bestemte nå. Senere skal du få bestemme».

Klarer du å forholde deg noenlunde rolig og bruke disse verktøyene, vil du ha satt grenser på en varm måte – noe som vil skape en unik trygghet og respekt mellom deg og ditt barn.
Les gjerne artikkelen Barnet trenger at du setter varme grenser.

(Visited 276 times, 1 visits today)