Skrevet av Gratis Artikler, Småbarn 0-6 år

Slik håndterer du barn i trassalderen

«Begrepet trass er uheldig. Det gir inntrykk av at barnet protesterer fordi det ønsker å opponere eller sabotere mot oss voksne».

«Begrepet trass er uheldig. Det gir inntrykk av at barnet protesterer fordi det ønsker å opponere eller sabotere mot oss voksne».

Setningen over kommer fra Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog – og hun har så rett.

I samtaler med foreldre sier jeg ofte at denne alderen er viktig for barnets utvikling. Barnet er klar over at det er totalt avhengig av foreldrene sine, men begynner å oppdage at det kan ta kontroll over seg selv. Barnet ønsker å finne ut og prøve ut hva det får til, og hva som finnes ute i verden.

Barnet ønsker å gjøre alt selv, bestemme alt selv, kjempe for sin rett og sine behov i jakten på identitet. Frustrasjonen oppstår når barnet merker at ønsket om å klare seg selv, ikke alltid kan kombineres med evner.

Barnet vil så gjerne – men har noen begrensninger både kroppslig, mentalt og språklig.

Støtt barnet ditt ved å forstå behovet

Denne alderen er som nevnt viktig, og får konsekvenser fremover. Ønsket om å klare seg selv, være selvstendig, ordne opp og hevde sin rett er livsviktig i det voksne livet.

Satt på spissen kan vi si at dersom barnet ikke opponerer, gir klare beskjeder og kjemper for sin rett, vil det bli et menneske som andre kan forme og gjøre som de vil med.

Å få bestemme selv og komme med sine meninger er viktig for barnet. Ved å la barnet bestemme bekrefter du at barnets mening er viktig.

Men for oss foreldre, kan det selvsagt føles som at barnet er programmert til å protestere. Noen ganger når vi minst forventer det.

Et eksempel : Jeg smurte en skive til Lise med det pålegget hun pleide å ha på, ga henne skiven og fikk store protester tilbake. Hun ville ikke ha skiven. Hun ville ha annet pålegg. Jeg prøvde å si: Du har jo spist dette hver dag i mange måneder. Lise kastet seg på gulvet og hylte.

Jeg sa: Jeg ser at du ble ganske frustrert nå. Jeg beklager at jeg glemte å spørre deg.
Du kan få ny skive. Hva vil du ha på?

Lise satte seg på plass på stolen igjen, og sa at hun ville ha skive med pålegget jeg hadde smurt på – men på en annen skive. Jeg lot henne få det. Lise ble glad og fornøyd.

Derfor har barnet godt av å bestemme

Å få bestemme selv og komme med sine meninger er viktig for barnet. Ved å la barnet bestemme bekrefter du at barnets mening er viktig.

La barnet få bestemme ting som ikke er så viktige for oss voksne. 

Gi barnet valgmuligheter – for eksempel hva det vil ha på maten. Vi bør kanskje ha sunne alternativer tilgjengelige som barnet kan velge mellom. Nugatti er kanskje et av valgene på lørdag. Du bestemmer.

«Hvilken bukse vil du ha på deg?». Kanskje vi har lagt frem flere alternativer. Dersom barnet vil ha en annen bukse enn de vi har lagt frem, skal vi ikke være vanskelige. 

Jeg snakket en gang med en far hvor datteren ville ha longs, men ingen var rene. Han klippet av beina på en strømpebukse. Det er kanskje å trekke barnets medbestemmelse litt langt. 
Det er du som bestemmer.

Andre eksempler er:

  • «Hva vil du leke med?»
  • «Hvilken vei vil du hjem fra barnehagen i dag?»
  • «Hva vil du ha til middag i morgen?»
  • «Hvor vil du rydde i huset?» 

Med hell har jeg brukt setningen: «Du bestemmer (…), jeg bestemmer (…)».

Barnet føler seg betydningsfull når du bruker de ordene. Barnet vil noen ganger protestere når du bestemmer at det må ha på seg regntøy eller gå å legge seg.
Det vil skje i lang tid.

Men er du bestemt og sier «Jeg bestemmer (…), og du bestemmer (…)», vil barnet
snart akseptere din mening.

Barnet ønsker å ordne opp selv

Barnet vil ordne opp selv og hevde sin rett i forhold til andre barn også. I mangel av ord kan vi ofte oppleve at barnet dytter, slår og tar fra andre barn leker. Det er en god ting at barnet vil ordne opp selv, men vi må støtte barn til hvordan det er ok å oppføre seg.

Som foreldre bruker vi ofte ordene: «Det får du ikke lov til. Nå ble Stine lei seg».

Barn kan etter hvert slutte med denne adferden på bakgrunn av det du sier. Antagelig med dårlig samvittighet. Er det nødvendig at barnet skal ha dårlig samvittighet?

Vi bør heller si:

  • «Jeg forstår at du ønsker denne leken, men du får ikke lov å bare ta den. Du kan spørre om å få låne.
  • Eller «Jeg forstår at du har lyst til å være med å leke, men du får ikke slå Stine når hun sier nei. Stine har lov til å si nei. Det sier du også av og til. Kanskje du vil leke med meg?»

Da veileder du barnet uten å gi det dårlig samvittighet.

Gi barnet en måte å ordne opp på

Barn reagerer på den måten de kan, og vi som foreldre må lære dem hvordan man løser vanskelige følelser og konflikter.

Barn kan utvikle medfølelse og empati på andre måter enn ved å få dårlig samvittighet. For eksempel ved å hjelpe og trøste andre.

Barnet trenger vår støtte til å ta kontroll på følelser og handlinger. Vi må sammen med barnet vise vei og gi råd.

«Jeg ser at du er sint, og det er helt greit. Men du kan ikke slå. Du kan si nei eller komme til meg så skal jeg hjelpe deg». Du må gi barnet en annen måte det kan ordne opp på.

Speil barn i femårsalderen

Noen barn klarer å regulere seg, og ordne opp med ord allerede fra treårsalderen. De fleste trenger at vi hjelper og støtter til nærmere fem år.

Når barnet blir fem år er det viktig at du speiler barnet når det kommer for å spørre om råd:

  • «Hva kan du gjøre når Stine sier det?»
  • «Hva kan du gjøre når Stine gjør dette?»

På den måten vil barnet øve seg i å ordne opp selv.

Støtt barnet i selvstendigheten

Barn i denne alderen har et sterkt ønske om å være selvstendig – men foreldrenes støtte og forståelse er veldig viktig. Barnet lærer mye og ønsker å lære alt fort.

Som foreldre må vi gi barnet oppgaver som det kan mestre. Barnet kan ta på regnbukse selv, mens vi hjelper med selene. Barnet tar på støvler selv mens vi hjelper med å få regnbuksen over støvlene. Når barnet mestrer oppgaver får det god selvfølelse.

Hvis du skal bygge opp et godt tillitsforhold til barnet bruker du ikke kjeft, truing eller ignorering. Det vil skape mer konflikter og blir en evig maktkamp.

Ikke la dine følelser og frustrasjoner overskygge barnets. Vær rolig, støtt barnet og sett varme, gode grenser.

Kjefter du blir begge veldig slitne, og barnet er dømt til å tape maktkampen.

Truer du med å gå hvis barnet ikke blir ferdig, blir barnet redd for å bli forlatt.
Og det kan utløse en sterk reaksjon og redsel. Det vil ta lang tid før barnet roer seg. 

Ignorerer du, kan barnet bli stille og føle seg lite betydningsfull. Som foreldre skal vi være voksne og gode. Vi skal bestemme, men vi skal ta hensyn til barnets følelser.

«Jeg ser at du er sint, og det er helt greit men jeg bestemmer at (…). Jeg er her hvis du trenger hjelp». Ikke la dine følelser og frustrasjoner overskygge barnets. Vær rolig, støtt barnet og sett varme, gode grenser.

Etter hvert som barnet får øvd seg i ulike situasjoner, mestrer det mer og frustrasjonen vil gradvis forsvinne. Denne perioden er viktig for videre utvikling av selvstendighet.
Les gjerne artikkelen Det kan være vanskelig å oppdra når barn og foreldre har forskjellig temperament.

(Visited 1 712 times, 74 visits today)